Tøft gjort å skrive en oppgave som man må vite blir grillet her (av sine egne) og andre steder. Syns derfor det er bra at debatten holder en seriøs tone så langt. Man må tenke på hva dette er og ta det for det (en antropologisk beskrivelse), og man må tenke på at de som skriver slike oppgaver må forholde seg til sjangeren. Da syns jeg det er interessant jeg. Hun sier selv at "Hovedpoenget i oppgaven min har vært å vise den store diversiteten man finner innad i et supportermiljø." (s. 115). Hun har altså egentlig ikke satt seg fóre å forklare diversiteten eller noe annet (slik skitten reduksjonisme driver man da ikke med i sosialantropologi...), selv om hun kommer med små drypp innimellom. Selv om diversiteten hun beskriver ikke samsvarer helt med virkeligheten på alle områder (noe de på "innsiden" og de vel bevandrete i supp-miljøet reagerer på) illustrerer oppgaven uansett at det er diversitet - noe som er et supplement til andre undersøkelser som ikke gjør dette. En slikt deskriptiv sosialantropologisk studie kan forhåpentligvis lede frem til oppfølgende forskning, kanskje innenfor sosialpsykologi eller sosiologi, som kan forklare hvorfor vi er brannsupportere; hvorfor noen er trær og noen er casuals etc. Kanskje jeg kan få et svar på hvorfor jeg er sånn jeg er?

Ellers lurer jeg på to ting:
1. Hadde det ikke vært interessant å se nærmere på de uorganiserte eller de svært løst organiserte som likevel traver ned setene år etter år? Neste prosjekt?
2. For en som ikke definerer seg som et tré (ikke siden cupfinalen 95 hvertfall - da tré stod skrevet i bakhodet) lurer jeg på hvordan den beskrevne diversiteten blant ikke-trær oppfattes? (med forbehold om at noen som definerer seg som tré - eller forstår hva jeg egentlig mener - leser dette da...)

Andresen ja, den var ny. Greit nok at modellen han presset ned over hodet på Vålerengen var klekket i Brann og skreddersydd Brann, en måte å få i pose og sekk på, men å antyde at dette skal la seg realisere nå er vel ekstremt søkt? Eller har jeg bommet på en ironi igjen?

Quote from: krakra on October 27, 2008, 19:22:40 PM

Man kan jo også la være å uttale seg. Hvorfor må man svare media på alt? Måå jo ikke gi de mat.

Jeg ønsker det norske landslaget alt ondt, og tap er stort sett en fryd, men hvis konsekvensen kan bli Hareide i Brann, ja da skal jeg gjerne ta på meg en dum høy hatt, male meg i ansiktet, kjøpe kubjeller, opptre som en idiot og heie på Norge mot Skottland og Nederland.

Jeg er ikke nødvendigvis enig med Bakke, men Mjelde har i lang tid nå drevet med enorme ansvarsfraskrivelser og bør begynne å ta en bitte-liten del av ansvaret for at Brann er fullstendig bås.

Mjelde har tidligere skyldt på "personlige feil" og "spillere som svikter". Problemet er at på banen er feilene alltid personlige og det er alltid spillerne som må svikte. Mjelde prøver å fordekke  seg selv med å skylde på andres ubrukelighet, men må vel innse at han har ansvaret når personlige feil og spillersvikt er systematisert til de grader som det er nå? Hva skal vi med en trener som ikke anerkjenner at han har påvirkningskraft på laget? Eller har han det kanskje ikke?

Det Bakke her sier, og kampen, kan være et uttrykk for en frustrasjon som over tid har bygget seg opp over Mjeldes stadige beskyldninger mot spillerne. Det bygger ikke akkurat selvtillit eller lojalitet mot klubb og opplegg... uansett hvor riktig det skulle være.

Greit nok at spillerne er dårlig, men i"llojalitet mot opplegget"? Hva er det for en vissvassuppe å komme med? Det kan jo sies ved hvert tap:  "Vi la opp til å vinne 5-0, men spillerne var ikke lojale og vi tapte 2-3".

Det kan være det står på evnene Mjelde. Spillernes evner til å følge et opplegg og trenerens evne til å formidle og innøve opplegget som skal følges. Lagets totale ytelsesevner er det uansett Mjelde som har ansvaret for.

Quote from: Klaus_Brann on September 29, 2008, 15:30:09 PM

Quote from: amenhotep 4 on September 29, 2008, 11:58:26 AM

Når det gjelder Hanøy så er jo han en klovn, men i farten kommer jeg ikke på et eneste navn i sportsklubben som ikke er det. At han bare gjør som han får beskjed om gjelder ikke enn så lenge han ikke er tvunget til å ha jobben sin.

Seff gjelder det. Jeg regner med at du og har ting du ikke elsker som du må gjøre på jobben din og, som de fleste andre...

Ja, jeg har vel aspekter av min jobb som jeg ikke elsker, men jeg passer på å forsøke i det lengste å ikke plage folk og jeg går heller ikke på akkord med min overbevisning.

Beklager hvis jeg har bommet fullstendig her. Jeg trodde Hanøy gjorde dette som et noen-timers ekstrajobb i uken, litt for å få sett kampene gratis og for å få høre sin egen stemme. Hvis dette er hans fulltidsjobb og at han må gjøre dette for å fø familien i mangel på andre tilbud så skal jeg trekke tilbake min anmerkning. Folk må få tjene til mat selv om det plager meg innimellom...

Jeg forstår ikke helt denne hyllingen av Terje Bøe. "Verdens beste speaker" høres jo helt absurd ut. Skal ikke si så mye vondt om Bøe, men en helt av dimensjoner var han ikke. Innimellom var han ganske klovnete også. Det mest klovnete var vel da han i en-eller-anne-passe-stor-kamp gjorde come back som speaker. Han entret banen og bevegde seg over til store stå for de vanlige greiene. Alt gikk bra helt til han prøvde seg på å starte  "you'll never walk alone" som hadde vært bannlyst der i en god stund. Ble litt pinlig da han oppdaget at ingen sang med...
Men han var sprek for å være så gammel.

Når det gjelder Hanøy så er jo han en klovn, men i farten kommer jeg ikke på et eneste navn i sportsklubben som ikke er det. At han bare gjør som han får beskjed om gjelder ikke enn så lenge han ikke er tvunget til å ha jobben sin.

Og i forlengelse av Krøvel; Det er forsideoppslaget som er et problem og ikke nødvendigvis teksten til Strand. Spalten hans er jo til for synsing. Så nei takk til Tore Tang / Tore Strand fra meg og. Det hjelper jo ikke at sangen er bås heller.

Huseklepp hadde nok ikke fått krefter eller pust igjen fra det sinnsyke returløpet et minutt tidligere. En viss modererende faktor det, selv om dette selvsagt burde vært kommunisert til lagkamerater. I en slik situasjon hvor Huseklepp er førsteforsvarer og slipper presset for tidlig fremfor å styre presset mot Hanstveit er det forståelig at Ben Arfa kommer brått på og at Hanstveit mister balansen. En serie uheldige omstendigheter som kunne vært ungått om alle var mer samspilt og på hugget.

Quote from: vebo on August 13, 2008, 15:28:38 PM

Quote from: amenhotep 4 on August 13, 2008, 14:40:24 PM

Quote from: vebo on August 13, 2008, 11:24:08 AM
Supportere støtter laget, ikke bare ved å kjøpe billett, men også ved å oppmuntre laget sitt gjennom sang, rop, bannere osv.

Tilskuere som ikke ikke er supportere støtter forsåvidt også laget ved å kjøpe billett, men gjør det kanskje mest for egen underholdningsverdi?

Det var litt denne ideen jeg refererte til... Skulle man tro av dette at "supporterne" ikke gjør dette for egen skyld?

Når det gjelder fan/fans er det synonymisert med supporter, tilhenger, beundrer og entusiast. Ikke det at jeg mener at disse fire synonomene passer som synonymer på hverandre...

Det er selvfølgelig ikke så sort/hvitt, en må nok se litt mer nyasert på det. Som skalaen du snakker om, med de radikale guttene på ene siden og Vip-hvermannsen på andre siden.

Da tror jeg at jeg er blitt misforstått. Jeg har aldri ment at disse finnes på hver sin ende av en skala.

Quote from: vebo on August 13, 2008, 11:24:08 AM
Supportere støtter laget, ikke bare ved å kjøpe billett, men også ved å oppmuntre laget sitt gjennom sang, rop, bannere osv.

Tilskuere som ikke ikke er supportere støtter forsåvidt også laget ved å kjøpe billett, men gjør det kanskje mest for egen underholdningsverdi?

Det var litt denne ideen jeg refererte til... Skulle man tro av dette at "supporterne" ikke gjør dette for egen skyld?

Når det gjelder fan/fans er det synonymisert med supporter, tilhenger, beundrer og entusiast. Ikke det at jeg mener at disse fire synonomene passer som synonymer på hverandre...

Quote from: Red Rabitt on August 12, 2008, 22:51:05 PM
Definisjonen på en dårlig supporter: En som ikke gidder å møte opp mot Marseille i tredje kvallik runde i CL! Kan egentlig ikke kalle seg Brann supporter om du dropper noe sånt!

Til dels en fornuftig definisjon, men en definisjon betinger alltid flere definisjoner. Hva er å "ikke gidde"? Er det en som ikke orker å sette seg i bilen fra Mundheim fordi han da er hjemme halv ett om natten (med fare for at jeg bommer stort på tiden) og må opp klokken fem igjen? Er det han som ikke har lyst til å spasere til stadda fra byn? Er det en med funksjonsnedsettelse som ikke får sin tilrettelagte transport og må punge ut med 700 kroner i transport? Er det den hvis båt til Rubbestadneset ikke går så sent? Hva med en som ikke får barnevakt?

Spørsmålet er altså, hvilke hinder sees på som gode nok hinder? Hvis en dårlig supporter er en som ikke gidder å gå på Marseille, hva er da å ikke gidde? Det er aldri umulig å komme seg på stadion, bare grader av vanskeligheter. Hva er vanskelig nok?

Kribler etter å kjøre en reprise på tidligere tirader om å legge supporterbegrepet dødt. Holder meg fortsatt for god for det, men det er interessant at det faktisk finnes et hierarki i forhold til dette i omtrent alles hoder. Det var kanskje noe av poenget til Monzilla.

Skulle jo tro av debatten at en var der for Branns del. Det er selvsagt feil. Hvis man likevel skal snakke om grader, må man glemme ideen om hierarki og heller tenke i retning av en enkelt bipolar skala mellom "ekte" og "snyltere", og det er ved å merke seg at denne går på kryss av alle tidligere nevnte hierariske kategorier. Det verste for alle som ville definert seg som å helle mot "ekte", noe alle sannsynligvis gjør, er at for Branns del er "snylterne" kanskje like frekke og ønskede.

De eneste objektive fakta i forhold til prestasjoner fremfor tilskuere er at du blir bedre hvis du er god til det fra før og dårligere hvis du er dårlig til det fra før. Er du en druser til å ta straffe blir du bedre hvis mange ser på, men hvis du er bås til å drible faller du virkelig gjennom hvis folk ser på.

Hva det betyr for Brann og dets tilskueres del er jeg usikker på. Skal vi løpe ut av stadion når de er dårlig og komme tilbake når de er god? Hadde kanskje vært en idé? Men da må Hanøy endre på sitt klassiske sirkelargument: "hvis du går ut får du ikke komme inn igjen, årsaken til dette er av sikkerhetsmessige årsaker".

Jeg kom ut av nittitallet, samt Rønningens gigatabbe mot Sandefjord i kvalikken, med Branninteressen i behold. Jeg er da av Monzilla-arten og det er kanskje derfor jeg mener at å hylle et lag som er inne i en skandaløs rekke prestasjoner, som å TAPE mot Ventspils sine ti mann, TAPE mot Godset (noe man bare ikke gjør), tape hjemme mot et lag som ALDRI ellers vinner borte, for ikke å snakke om 8-0 mot Molde (av alle lag), er som å balansere på sengekanten å hylle sin utro mann eller kone.

Selv om noen skulle bli tent av utroskapen, på lik linje med at noen sikkert tenner på seg selv der de i egen selvforherligelse synger jubelsanger mot fjolset som har tapt 4-0 mot Bryne (jeg kommer aldri til å komme over det), så bærer det vel ingen frukter i forhold til saken det gjelder? Hva skulle det være godt for?

Det er selvfølgelig en balansegang mellom truende adferd og det å booste ego-høye spilleres selvbilde til nøye høyder etter elendig innsats, men å utvise engasjement for det de driver med og vise at man bryr seg må være bra. Klart man skal tenne spillerne når de står i spillertunnelen, møte de med et brøl og en frekk nystemten, dette er jeg overbevist om at motiverer - samtidig med at det kan utfordre psyken til motstanderne, men Brannspillerne skal også møte stadion med en viss ærefrykt. De skal vite at ikke alle prestasjonene blir hyllet og at innsats er påkrevd for å i det heletatt være i nærheten av respekt.

Det er ikke sikkert at det blir noen "konkurranse" MEN; konkurranse vil kunne bety at både nedre og øvre gjør sitt for å synge høyt og mye, helst høyre og oftere enn de andre. Hvis "nedre" synger høyre og oftere, og "øvre" synger høyere og oftere så er det vanskelig for meg å forstå at det ikke totalt sett skulle bety at det ble sunget høyere og oftere. Håper ikke du trodde at jeg mente at konkurransen skulle gå ut på at øvre synger "synger når vi vinner" hele kampen, mens nedre synger "nå ser eg rødt" for deretter å spørre de på BT hvem som sang mest og hva de hørt best...

Jeg mener at konkurransen eventuelt kan føre til at flere sanger blir startet og at flere synger med. Man må jo ikke på død og liv synge en annen sang for at det skal være konkurranse. Hvis man er riktig heldig, vil også konkurransen (og beklager noe enormt hvis jeg snakker som en markedsliberalist nå) kunne føre til bedre organisering på de forskjellige seksjonene for at deres egne sanger skal få gjennomslag.

Ikke et ord psykoanalyse her, men kanskje vi kommer dit hvis dette fortsetter? Syns Vicar dro debatten tilbake på rett spor, vi kan jo starte der igjen. En viss konkurranse mellom seksjonene er mest sannsynlig bra for stemningen; hvis nå nedre skal vise at de duger blir det jo kanskje trøkk derfra ved neste anledning, men det er jo hjemme mot rbk så det skulle vel bare mangle.

Quote from: krøvel vellevold on August 05, 2008, 05:38:13 AM

Quote from: amenhotep 4 on August 04, 2008, 19:02:33 PM
artig at du bruker ordet mainstream om en gruppe som du hevder er mindre ensartet enn en annen

Bataljonen er mainstream innen Branns supportermiljø på Hansa.

Ja, jeg forstod det, men dog artig.

Hmm. Har ikke sagt at Z ikke er mer ensartet enn "nedre". Det stod det ikke noe om i mitt innlegg? Jeg var vel ganske påpasselig på ikke skrive det? Derimot skrev jeg, som du siterte, at "Generalisering av utgruppe og nyansering av inngruppe. Et herlig forsvarsverk mot all usikkerhet. Slik sorterer vi verden. En småfrekk illusjon å leve etter, uansett om en befinner seg på øvre eller nedre." I tillegg presiserte jeg til sist at "PPS: Ikke noe rent forsvar til Z da de forholder seg til "nedre" på samme måte."

Videre er det rart at du tar det for gitt at jeg står på felt Z. Det har jeg aldri gjort. Ikke i nærheten en gang.

Når det gjelder diskusjonen om hvem som er mest ensartet har det vel med øynene som ser å gjøre. Poenget mitt var bare at vi vil alltid syns dette uansett om det var riktig eller ikke. Vi har et mentalt apparat som gjør at vi oppfatter verden slik. Ikke stort annet enn optiske illusjoner, spøkelser og guder. Kan godt være spøkelser finnes, men vi har anlegg for å tro på de (og innrette livene våre etter dette) uten at de eksisterer. 

Alt dette betyr ikke at jeg ikke har tilbøyeligheter for å være enig med deg. Hvis man definerer Z utifra det at de alle har til felles at de har skilt seg ut fra "mainstream" (artig at du bruker ordet mainstream om en gruppe som du hevder er mindre ensartet enn en annen når mainstream indikerer at det er mange som følger noe de har felles) så er det klart at Z er ensartet. Hvis man setter Z i bås etter hvilke meninger de har om supporterkultur, eller om "nedre", så vil man kanskje også kunne redusere dette til et sett av premisser mange har til felles. Hvis man går nærmere inn på felt Z, og rister bort noen av informasjonsprosesseringsverktøyene sine, vil man nok derimot finne ganske så mange personlighetstyper, og gruppen vil nok være mer fragmentert enn de fremstår som. Som tilskuersammenslutning (eller supportergruppe) har det jo alltid vært et ideal å framstå ensartet.

Det samme gjelder nedre Hansa. For utenforstående er er dette en eneste stor smørje. Slik oppfattes det hvertfall. Grunnen til at jeg kan være enig med at Z er mer ensartet er at de er færre, men ser en sånn på det er jo også nedre Hansa langt mer ensartet enn BT-gjengerne. For ikke å snakke om at tilskuerne på Brann stadion er mer ensartet enn tilskuerne på White Hart Lane. Dette kan godt være riktig... hva vet jeg.

Så; ikke noen sterke meninger om hvem som er mest ensartet. Litt av poenget var at de forskjellige vil se på de andre som mer ensartet og homogene enn de egentlig er, og dette er kanskje en del av problemet? Eller er det slik det må være for å føle samhold innad? Uansett vil en konkurranse mellom øvre og nedre gi bra med lyd, og det er jo bra?

Aah. Der kom den. Alltid noen utsagn jeg ikke får med meg, sågar Krøvels som Nixon refererer. Det kunne dog vært morsomt hvis nedre Hansa viste en dose selvironi og sang med (i den opprinnelige selvironiske betydningen) "på synger når vi vinner"...? Da hadde jo hele situasjonen blitt "ufarliggjort".

"Og derfor vil jeg påstå at det er større grunn til å tillegge Z "felles meninger" enn det er å gjøre det motsatt vei. Selv om det selvsagt ikke er slik at alle på Z har samme meninger og holdninger til alt, så vil jeg tro at det er en mer ensartet gruppe enn Nedre-miljøet."

Herlig! Bekrefter noe sosialpsykologien har forsket på i hundre år. Flottings. Dette blir kanskje for dumt for dette forumet, men eksempelet er så slående. Beklager dette. Generalisering av utgruppe og nyansering av inngruppe. Et herlig forsvarsverk mot all usikkerhet. Slik sorterer vi verden. En småfrekk illusjon å leve etter, uansett om en befinner seg på øvre eller nedre. Man opplever alltid den andre gruppen som homogen, spesielt når det gjelder de negative aspektene. Inngruppen oppleves som mer fragmentert når det gjelder negative aspekter, men fokuserer ofte på homogenitet i forhold til positive aspekter.

Når vi forholder oss til verden trenger vi noen tommelfingerregler for at ikke verden skal bli for kompleks. Og for å sakse hemningsløst fra nett (SSB),  for å slippe å skrive dette selv:

"En stereotypi er en slik tommelfingerregel. Journalisten Walter Lippman var den første som brukte begrepet stereotypi, i begynnelsen av 1920-årene. Han definerte stereotypier som «de små bildene som vi bærer med oss inne i hodene våre», i kontrast til den virkelige verden utenfor og mellom hodene. Stereotypier er en generalisering vi gjør om en gruppe mennesker. Generaliseringen innebærer at vi tilskriver de samme egenskapene til alle eller nesten alle medlemmer av gruppen. Stikkordet er båssetting. På grunnlag av ett eller flere ytre kjennetegn plasserer vi mennesker i kategorier eller båser".

Videre:

"En stereotypi kan i prinsippet enten være positiv eller negativ. (...) Et fenomen som bidrar til fiendtligheten er dannelsen av inngrupper og utgrupper. Dette fenomenet inntrer når en gruppe mennesker identifiserer seg med sin egen gruppe i opposisjon til en annen gruppe. Det er «vi», inngruppen, mot «dem», utgruppen. Konflikter og konkurranse om knappe ressurser øker sjansen for at inngruppe/utgruppe-dynamikken oppstår. For eksempel viser historiske studier av lynsjingen av svarte i sørstatene, at lynsjingen var betydelig mer vanlig når bomullsprisene var lave enn når de var høye. I sosiale og økonomiske krisetider føler medlemmer av inngruppen seg mer truet, og har større behov for å få bekreftet sin verdi. Inngruppen gir trygghet og selvfølelse. Forskning tyder på at personer med sterke fordommer har et uvanlig sterkt behov for sosial akseptering. Disse behovene har igjen sammenheng med lav selvfølelse. De fiendtlige følelsene gjør det enda vanskeligere å fortolke andre på en nyansert og rasjonell måte. Stereotypiene forsterkes. Følelsene forsterker også tendensen til å fortolke enhver negativ handling i utgruppen som bevis for at «slik er de», og ikke som uttrykk for et situasjonsbetinget forhold. Dette gjør at fordommene mot en utgruppe kan være vanskelige å endre bare ved å gi mer korrekt informasjon om gruppen".

PS: Vi heier alle på oss selv!
PPS: Ikke noe rent forsvar til Z da de forholder seg til "nedre" på samme måte.

"Mjelde snakker Huseklepp ned". Dette intervjuet kom etter at Mjelde hadde skrytt Huseklepp opp i skyene for innsatsen på målet: "Målet er først og fremst Huseklepps fortjeneste" sa han da. Det er på spørsmål om hvorfor Huseklepp ikke spiller mer at Mjelde "snakker Huseklepp ned".

Det som var bra med dette intervjuet var jo at Mjelde fikk snakke en stund - og dermed fikk presentert at han faktisk, til min store overraskelse, har tenkt både en og to tanker om taktikk, fotball og lignende. At han vier spillet vårt en tanke har ikke slått meg før, men i dette intervjuet greide han seg bra uten altfor mange velkjente floskler.

Mange Huseklepp-idoliserere her inne snakker om at gutten må få være Huseklepp og rendyrke det han er god på. Jeg er helt enig. Huseklepp er best som taktisk innhopper i en spesiell type kamper, la ham rendyrke dette. Det samme gjelder for øvrig Azar. Midstopper er han ikke, spiss har han aldri vært - men helvete så han kan sitte fart på et angrep når han kommer inn.

Jeg syns det er fantastisk at Mjelde, som ellers ikke har noen fotballfaglig tyngde, har disse to våpnene å rutte med taktisk. Det gir Brann en enorm fordel som skulle vært utnyttet enda mer! Et lag med Branns abmisjoner burde hatt flere slike våpen å sjonglere med. I tillegg til en kraftfull tankspiss med vilt blikk (Azar), en vinglete, men farlig, driblefant på kanten (Huseklepp), en luftsterk og hardtkjempende midtstopper (Azar igjen) så burde Brann hatt et spesialisert defensivt og stabiliserende anker på midten og en offensiv midt til å kaste inn i forskjellige situasjoner. I tillegg til dette skulle det vært bygget opp et eget spill rundt disse tilpasset de forskjellige scenariene de er brukenes i. Hvis man bare trener pittelitt skulle det ikke være noe problem for spillerne å ha forskjellige innarbeidete spillsystemer og scenarier i hodet på en gang. Men det må jo trenes på og ikke bare diktes opp på sparket femten minutter før en bortekamp.

Etter at BT-triubunen ble iverksatt har den gode gamle cup-strategien gått i dass. I stedet for å tilbringe en time i kø utenfor gamle sitte, hvor det til tider virket som Sprinteren beveget seg fortere, var det bare å innfinne seg på gratishaugen. Da kunne en slippe detaljene av Branns slappe innsats og rufsete spill, og man kunne spasere ned i pausen og komme gratis inn omtrent samtidig som sistemann i køen. Nå er det ikke engang mulig å komme ut i pausen, med den fine tautologiske Hanøyianske begrunnelsen: "årsaken er av sikkerhetsmessige årsaker". Alt var som vanlig bedre før.

Quote from: krøvel vellevold on June 08, 2008, 06:51:05 AM

Noen vil kanskje oppfatte dette som surmaget kritikk, men jeg bare stiller spørsmål ved teksten. Altså: "Republikken vil alltid bestå"... Kan den "alltid bestå" når den aldri har eksistert? Det lurer jeg litt på akkurat nå. Men sangen er grei den. Bare lurte litt på denne selvmotsigelsen.

Er det ikke nettopp fordi republikken aldri har eksistert at den alltid vil bestå?

Ja, er redd for det.

Det beleilige med Kottila, i forhold til denne sangen, var hans la-ending.

Kan forresten skyte inn at "stille i fjøset" ble hørt helt borte på BT og at det så ut til at synkronisørene på bortetribunen la merke til det. Jeg la hvertfall merke til at det var en som begynte å hoppe i utakt med de andre. Kanskje det er dårlige sanger fra Hansa som skal til for å riste Kanari ut av transen? Det var hvertfall morsomt å legge merke til at støynivået, hoppingen og armsynkroniseringen var helt make rett etter 1-0 til Brann som på utligningen.

Nå kan jeg ikke helt forstå at det at Semb var gjennomført negativ til Brann skal ekskludere ham fra å være Brann-fan? Jeg er gjennomført og hardbarket negativ til absolutt det meste Brann finner på, men Brann-avhengigheten skal ingen ta fra meg. Forresten rart at negativitet eksluderer Semb, men inkluderer Davy... Jeg tror nok Semb har et godt øye til Brann, men at dette delvis kan være såkalt "fotballfaglig" forankret - noe som vil forklare hans fascinasjon for andre gode lag samt hans aversjon mot dårlige lag.

Eventuelt å skite på bilen til Tore Strand.

"Nå var vel akkurat ikke dette ditt hovedpoeng, men..."

Nja, nå skal du ikke se bort i fra at du har fattet mitt hovedpoeng bedre enn meg selv, og på en del færre linjer, men så har jeg aldri vært beskyldt for å fatte meg i korthet.

Ritualer/restriksjoner rundt Tyggisen ektra har jeg selv vært bortpå. I mange år. Tror det var fra 1995 til langt ut på 2000-tallet. Kommer ikke på grunnen nå, men det var hvertfall ikke lov å spise rød ekstra. Undikk-trikset har jeg ikke prøvd, men hvis dette funker er jeg villig til å innføre fast kampundikk, men denne skal verken ha Tossa eller Brann på seg.

At fotballsupportere gjør mye rart er vel en kjensgjerning. At de gjør mye rart som de tror og føler påvirker et kamputfall er vel like så. Hva gør du, eller har du gjort, for at Brann skal vinne? Samme jakke hver kamp? Samme slitte og ikke-vanntette sko? Jeg har faktisk ikke så mange knyttet til hjemmekamper, men mange jeg kjenner har spesielle ritualer de bare måå gjennom. Bortekamper, sett fra stuen, er litt annerledes for meg. Da må jeg sitte på samme plassen. Kameratene like så. Borte mot Lyn 07 ble det eksperimentert med nye plasser. Et sikkert tegn på at jeg har rett? Jeg tar ikke sjansen på å teste en gang til. Hvis det er jevnt, men det går det mot dårlig resultat er det viktig, og avgjørende, at snopet/chipsen på bordet konsumeres raskt. Eventuelt leskende tilbehør like så. Da vil Brann score straks det er oppspist. Noen som har flere? Hva gjør dere? Hvem har opplevd at "akkurat når jeg tok på meg de vanntette skoene tapte Brann"? 

Herre min hatt. Hvordan er det mulig at nok en tråd utvikler seg i denne sinnsyke retningen? Hvor lavmål er det mulig å skape? Jeg kan ha meg frabedt disse casualene, men jeg forstår hvertfall hvorfor de ikke ønsker å assosiere seg med mye av det som foregår her inne. Jeg tror ikke det er en dristig påstand hvis jeg hevder at en av årsakene til at det i utgangspunktet skilte seg ut flere grupperinger var nettopp dette lavmålet. Dynamikken i dette er elementær. Jeg tror ikke det i utgangspunktet var et skrikende behov etter å kle seg i SI eller Burberry som gjorde at spirene til casualmiljøet ble dannet en gang i hine hårde dager. Jeg tror det var mer et skrikende behov for alternative grupperinger som kunne ha Brann som fellesnevner samtidig som en stor distansen til BST kunne opprettholdes. At en av disse grupperingene i dag fremstår som bøllete, lavpannede, sossete "valper" løpende i skostredet er bare synd, men en naturlig konsekvens av at "feil" (for dem) gruppering har fått dominere innenfor "det offisielle supportemiljøet". Det har rett og slett ikke vært rom for alle og flere enn nødvendig er derfor nå tilknyttet et objektivt sett mer uønsket miljø. Dette miljøet har for lenge siden utviklet sin egen dynamikk og er nå en tiltrekkende faktor for andre. Det vil nok også fortsette å utvikle seg uavhengig av hva Bataljonen skulle foreta seg, men det hjelper ikke å med useriøse sammenligninger mellom casualer, nazister og pedofile. (Jeg vil i tillegg påpeke den elementere og politisk korrekte anmerkningen om at det sikkert er en rekke forskjellige personer innenfor dette miljøet. Det å feie alle under samme lavpanne-kam er nok dermed heller ikke korrekt).

Poenget er vel at det for ofte går utover uskyldige? Hvor mye skal vi stole på at disse kæsjualene gjør korrekte analyser av sine potensielle ofre? Kanskje er hvite sneakers og cap tilstrekkelig til å fortjene (ergo ønske) bank? Og bør kanskje også en ubehagelig og påtrengende åsanekis med bleket hår og skjerf rundt hodet fortjene bank av oslocasuals? Hvor går grensen mellom dem som byr opp til dans og dem som uheldigvis sender ut "gale" signaler med sin klesdrakt? Hvor stor feilmargin bør vi tolerere? Hvis 5% av ofrene er uskyldige er det kanskje greit?

Jeg er ikke den store tilhengeren av Monsen. Han virker fotballfaglig svak og taktisk inkompetent. Men likevel har han oppnådd ting, og jeg tror han oppnår mye blant annet på grunn av hans væremåte. For min del ville det vært å foretrekke å ha en fotballfaglig sterk mann/kvinne som Monsens overhode. Dette ville kreve mye krefter og bortforklaringer hvis en skulle late som dette ikke var en degradering av,og mistillitt til, Mjelde, så det lar seg vel desverre ikke gjøre. Jeg stemmer derfor for å ha litt is i magen. Se hva som skjer, men samtidig sondere terrenget. Gå bak Mjelde sin rygg, gjerne med en dolk lett tilgjengelig. Luske med spillere i korridorene og stjernetrenere på fortballsamlinger. Skulle spillerne indikere at et skifte er ønskelig, og at den ønskede er tilgjengelig på markedet og ønsker seg til Brann så sparker vi Monsen. Vips, bort-vekk og noen millioner i kompensasjon. Eventuelt så kan jo Monsen "plutselig forsvinne" under "mystiske omstendigheter". Noe burde altså gjøres, men synes det også er skummelt å skulle bytte ut Mjelde. Hva med å sende ham på trenerkurs? Be han bruke mer tid på fotball? Eller be han tenke? En kraftig oppdatering er kanskje å foretrekke fremfor en dramatisk utskiftning.

Sitatet til Kea "Av alle uviktige ting her i verden er fotball det viktigste" var ytret av det noen 100 millioner vil betrakte som en vis mann ja. Men problemet med sitatet til Pave J.P, som nok stammer fra hans religiøse ståsted, er at det indikerer at det finnes viktige ting. "Av alle uviktige ting.." peker jo på at det finnes viktige ting. Men det gjør det jo ikke. Du skal jo dø likevel. Uansett om du bruker tiden i en katadral eller på stadda. Memento Mori.

Og når det kommer til Klaus_B som mener det å ha følelser for flere klubber er horing så kan jeg ikke si meg helt enig. En kan bli glad i flere barn for eksempel. Aldri noen som vil hetse en far eller mor for å elske alle tre ungene sine. Selv om en ble kjent med de på forskjellig tidspunkt og møter dem med varierende mellomrom. Når det kommer til fotball er det naturlig at den fotballinteresserte ser mye fotball. Når en ser mye fotball er det naturlig å gjøre seg opp mening om de spillende lagene. Om det så bare er det at det ene laget bruker skitne knep, drøler tiden, sutrer og klager eller at spillerne har langt hår og skolisse så vil en gjøre seg opp en mening. Dette er i bunn og grunn følelser. Det er en følelse å ikke like Ivers og Riseth. En har uansett følelser for de lagene en ser. Jeg har følelser for Rosenborg og Vålerengen. De følelsene kan best defineres som avsky. Men følelser er det likevel, dog negative.

Poenget er at jeg ikke kan forstå at en fotballinteressert vil sitte seg ned, kamp etter kamp, uten å favorisere med noen av lagene som spiller. Forholde seg helt følelsesmessig nøytral? Et helt VM for eksempel, eller i Champions League finalen? FA-cup finalen? Noen kamper kanskje, men ikke alltid, ikke gjennomgående. At ens opparbeidete sympatier som mangeårig fotballinteressert er noe annet enn når det gjelder Brann er likevel klart. Brann er mer en avhengighet som en ikke bli kvitt.

Mye følelser her nå men; jeg "føler" at dette ikke er å forklare saken Klaus_B. Dette er bare å foskyve forklaringen bakover. For hvordan forklarer du følelsen (evt. lidenskapen, engasjementet og troen) for en klubb? Altså, en kan gjerne "forklare" det at en bruker 1000 vis av kroner på en klubb med følelser, engasjement og håp, men det gjenstår å forklare disse elementene. Slik vil det alltid være.

Det er vel få som mener at fotball kun spilles på gress, dette er vel mer en normativ påstand enn en deskriptiv. Uansett er det et litt merkelig argument å si at lag i Bergen under 3. divisjon ikke spiller på gress og dermed trenger ikke Brann gjøre det heller.

Byttet til kunstgress er kun en enkel og billig løsning funnet på av folk som over lang tid har vist at de verken har peiling eller følelser for fotball. Det som nå gjør det ekstra aktuelt med kunstdekke på stadion er at Bjørn og co har fått en ekstra unnskyldning ved at Ullevaal kanskje, muligens (hvis det ikke blir for mye bråk) skal få kunsgress.

Jeg kan faktisk forstå argumentene til å legge kunstdekke på Ullevaal bedre enn på Stadda. På Ullevaal spiller to elitelag sine hjemmekamper, altså dobbelt så ofte som på Stadda. I tillegg kommer landslagets kamper både før og etter sesongen og i sesongens småpauser. Etter sesongen har en ytterligere to cupfinaler som skal spilles. De klimatiske forholdene skal jeg ikke uttale meg så mye om, men at det er mer kuldeutsatt i Oslo enn i Bergen er det vel ikke tvil om. Jeg kan derfor forstå NFF sin avgjørelse. De to klubbene som spiller der mangler jo sjel og ekthet og er kun basert på to forskjellige "hyper" uansett. Hvis de klager kan de bare finne seg en annen bane. Med egen bane blir de hvertfall mer ekte. At landslagskampene går på kunstgress er ikke noe problem. Det er jo ikke ekte fotball likevel. Det er jo kun et dårlig påfunn for å øke nasjonalismen til ellers overnasjonalistiske østlendinger som ikke har noe bedre å ta seg til. Det blir etter min mening for dumt å bruke "ullevaal-unnskyldningen" til å fordekke det faktum at Brann er på jakt etter å spare penger: og som vanlig så sparer de på elementer som viser at de ikke forstår eller bryr seg om fotball. Det er jo mange andre ting de kunne gjort for å spare noen kroner, som å fratre sin stilling alle mann. Eneste grunnen til at disse folkene ikke legger betongdekke, eller for den saks skyld glassdekke med variert og blinkende reklame under, er vel at de ennå ikke har kommet på en god unnskyldning for å gjøre dette. Skummel tanke forresten.

Naturgress er nok ikke noe problem. Men, som mange her påpeker, det vil nok koste for mye penger i forhold til hva "klubben" ønsker. De ønsker jo å bruke disse pengene på viktigere ting enn å beholde verdigheten. Og det er jo bare penger det er snakk om i korridorene på stadda. Kanskje kan en til og med selge reklameplass på det nye kunsgresset? BA i straffefeltene, Frydenbø langs sidelinjen og BKK i midtsirkelen? Det hadde vel vært noe Bjørn? Samtidig så er nok kunstgresset mye bedre når Bjørn og de andre klovnene skal arrangere dansebandfestival, bilmesse, konserter, utendørs singelparty i regi av Radio1 eller rett og slett storauksjon hvor sjelen selges stykkvis og delt til djevelen og dens løpegutter (hvem skulle tro at det var noe igjen å selge). Nei, Bjørn D. kan som vanlig ete sitt eget fåleri.

Ja dette er bare til å grine av. "Hva syntes du?" spør Brann på sine sider, desverre er det ikke mulig å svare. Kanskje de vet at dette ser jævlig ut? Håper det er som Vicar in a Tutu sier at de forferdelige reklamene forsvinner etter hvert som avtalene om draktreklame går ut. Jeg forstår ikke helt hvorfor de respektive (sic!) bedriftene vil ødelegge drakten med sin reklame. Dette kan jo aldri være god reklame. BA leses aldri uansett og Frydenbø vil aldri få en krone eller god tanke av meg, men Toro har jeg ikke hatt det verste forholdet til. Nå vil jeg derimot raskt tenke på reklamen som er presset inn oppunder adamseplet og assosiere Toro med mat som sitter seg fast i halsen. Den første suppen som setter seg fast i halsen? Det kan ikke være et godt omen. Må også si at jeg er enig med innvendingene til Glimten angående buksene og må få påpeke at det er utrolig at de også har klart å fylle hele sokken med reklame. Heldigvis er dette nå hvite tide og ikke gule gaia. Dessuten må jeg påpeke at dette ikke har noe med mitt eventuelle draktkjøp å gjøre. Selv om det var i tankene hos meg da Kappa ble valgt. Dette er kun det faktum at Brann skal løpe rundt i disse skandaløse draktene. Fysj så ekkelt. Forresten, er det noen som har sett ryggen på draktene? Der må de vel begrense seg for at nummeret skal sees? Men en enorm reklame over og under skal de vel ha klart å presse inn?

Første gang jeg ser draktene med reklame på i BT i dag. Større skuffelse var det vel ikke mulig å få. Fy faen, de så jo helt jævlig ut. Er det virkelig mulig å klare å skitne til drakter på den måten? Det ser rett og slett ut som en virkelig stygg oppslagsttavle som ikke er blitt ryddet i på lenge. Kjøss meg i ræven. Brann har som vanlig vist sin fullstendige ubrukelighet. Hvem i all verden har bestemt dette? De må isåfall få sparken straks. Alle som bifaller en slik stygg drakt må også gå. Stakkars Kappa forresten. De som har vært kjent for å ha stilige drakter.

Det skal skje? Nope, neppe. For å parafrasere Peter Wessel Zapffe:

Natten etter Brann-rbk våknet bergenseren og så seg selv. Han så at han var naken under kosmos, hjemløs i sitt eget legeme. Allting oppløste seg for hans prøvende tanke, under over under, redsel over redsel sprang ut i hans sinn. Han grep sine sneakers, frukten av åndens og håndens formæling, og gikk ut under stjernene. Men da guttene kom til sine vannhull, hvor han ventet dem av gammel vane, da kjente han ikke lenger tigerspranget i sitt blod, men en stor salme om lidelsens broderskap mellom alt som lever. Den dagen kom han ikke hjem, verken med seier eller tap, og da de fant ham ved neste måneny, satt han død på felt Z.

Hva var skjedd? Et brudd på selve livs-enheten, et biologisk paradoks, en uhyrlighet, en absurditet, en hypertrofi av katastrofal natur. Livet hadde skutt over målet og sprengt seg selv. Illusjonen hadde brått raknet og livet mistet dermed mening. Hva skulle en leve for uten mulighet for gull? Han ble sittende til legemet råtnet og blandet seg med de ulovlige snusklumpene på sementen. Uten denne illusjonen innså mannen at han strengt tatt ikke hadde mer mening eller verdi enn den seiglivede humlen han kverket mot vinduet i fotikkbussen før kampen.

Det samlede liv, som vi ser for våre øyne i dag, er fra innerst til ytterst gjennomspunne med fortrengningsmekanismer, sosialt og individuelt; vi kan spore dem helt ut i dagliglivets alminneligste formler. For hva gjør ikke bergenseren for å unngå å bukke under? Illusjonen om gull blir opprettholdt. Vi narrer oss til å tro på drømmen om gull og grønne skoger. Andre prøver mer sofistikerte metoder, som å late som en ikke bryr seg, flytte til et annet sted, isolere seg fra virkeligheten, synge i fire timer etter kampslutt eller lage fete tifoshow.

Og bergenserne vil fortsette å drømme om frelse og bekreftelse og en ny Geir Hasund. Men når mange frelsere er spikret på trær og steinet på torvene, da kommer den siste Hasund. Da fremstår den mann, som først blant alle har våget å kle sin sjel naken og gi den levende hen til slektens ytterste tanke, til selve undergangens idé. En mann som har fattet livet i dets kosmiske grunn, og hvis smerte er Bergens samlede smerte. Med hvilke rasende skrik skal ikke hopen i alle bydeler kreve ham tusenfold drept, når hans røst som en kledning slår sammen om kloden, og det selsomme budskap har lydt for første og eneste gang:

”Bergensernes liv er en brusende flod, men Bergen er en pøl og en bakevje. Undergangens tegn står skrevet på deres panne - hvor lenge vil dere stampe mot brodden? Stein på stein? Kjøss meg i ræven! Det er bare én seier og én krone, og én frelse og ett svar. - Gå i dere selv - vær ufruktbare og la jorden bli stille etter dere, for Brann kommer aldri til å vinne serien. Den saken er grei. La verdens mennesker dø ut så får heller ingen andre denne gleden.”

Og når han har talt dette, vil de styrte seg over ham, med bataljonen, kæijsjualene og rekrutten i spissen, og begrave ham under sine negler.

Han er den siste Hasund. Sønn etter far stammer han fra bergenseren som døde på felt Z.